Er det etisk riktig å avslutte behandlingen?
Kristian er vedvarende suicidal og skrives nå ut pga. manglende utsikt til bedring. Er det etisk riktig å avslutte? Dette er utgangspunktet for workshop om etisk refleksjon i første modul av Simple.
Kasus
Kristian og hans kone, Maren, møter til sin siste poliklinisk samtale på DPS. Kristian ble henvist for behandling av alvorlig depresjon, etter en ulykke for to år siden som gjorde ham lam fra livet og ned. Han har kroniske smerter, er nedstemt og irritabel, og har siden ulykken ofte uttrykt at han ikke ønsker å leve.
Kristian har tidligere vært glad, aktiv og eventyrlysten. Et felles engasjement for ekstremsport, er noe av det som har bundet Kristian og Maren sammen. Han har vært gjennom rehabilitering og fått gjenopprettet noe funksjon, men nå er alle aktuelle behandlingsalternativer for kroniske smerter og kognitive vansker prøvd.
Skader i frontallappen har gjort ham impulsiv, dysregulert og ofte direkte ufin mot dem rundt seg. Han er mye sint, irritabel og negativ. Han har mistet kontakt med venner. Foreldrene bor i en annen by. De ringer med jevne mellomrom, og kommer på korte besøk 3-4 ganger i året. Maren har hatt pleiepenger fulltid for å hjelpe mannen med rehabilitering, pleie og støtte, men opplever at det er krevende.
Kristian har gått til regelmessig poliklinisk behandling i 1,5 år. Det er prøvd samtaleterapi, medikamentell behandling, samarbeid med smerteklinikk og rehabiliteringsklinikk, og en elektiv innleggelse. Tiltakene har ikke hatt noe merkbar effekt på Kristians livskvalitet og opplevelse av håpløshet, og DPS-et har ikke mer å tilby.
Da behandler drøftet saken i teamet, vurderte teamet at saken må avsluttes på grunn av manglende utbytte og utsikt til bedring. Suicidaliteten vurderes som vedvarende. Avslutning kan øke Kristian og Marens håpløshet, noe som kan forverre selvmordsproblematikken. Likevel vurderer teamet at han sannsynligvis vil ha lite utbytte av videre behandling.
Da behandleren formidlet dette til Kristian og Maren, brast Maren i gråt mens Kristian ble helt stille. Begge er redd for at Kristian ikke kommer til å holde ut tilværelsen. Behandler har store kvaler med å avslutte, og har behov for å drøfte det etiske dilemmaet rundt avslutning med teamet.
Informasjon til deltakere
Kristian er vedvarende suicidal og skrives nå ut pga. manglende utsikt til bedring. Er det etisk riktig å avslutte behandlingen når Kristian selv opplever at det stopper han fra å avslutte livet?
Dette er den etiske problemstillingen som dere vil drøfte systematisk i workshopen. Det er en fysisk workshop på 60 minutter, som ledes av en lokal gruppeleder i grupper på rundt 8-10.
Gjennom workshopen vil du ha gjennomført en etisk refleksjonsprosess rundt selvmordsproblematikk, og du vil bli kjent med et verktøy for etisk refleksjon som kan brukes ved senere etiske dilemma.
Systematisk etikkrefleksjon er målrettet og kritisk analyse av et etisk problem for å komme frem til best mulige (minst dårlige) løsninger - og er anbefalt som en del av opplæringen i nasjonal retningslinje. Tidligere deltakere i etikkrefleksjonsgrupper har rapportert om økt bevissthet om hvilke verdier og holdninger som styrer praksis, økt moralsk sensitivitet, bedre etisk kompetanse og større trygghet for vanskelige beslutninger hvor ulike hensyn må veies mot hverandre.
Refleksjonsprosessen følger stegene i SME-modellen:
- Hva er den etiske problemstillingen?
- Hva er fakta i saken?
- Hvem er de berørte parter, og hva er deres syn og interesser?
- Hvilke verdier, etiske prinsipper, normer og lover er aktuelle?
- Hvilke relevante handlingsalternativer finnes?
- Helhetsvurdering
Forberedelse og forventninger
- Du bør ha lest gjennom kasus om Kristian på forhånd
- Du bør gjøre deg kjent med SME-modellen (Senter for medisinsk etikk) i forkant
- Under workshopen er det viktig at du deltar aktivt, og er til stede under hele workshopen.
Se nettsidene til Senter for medisinsk etikk dersom du ønsker du å lære med om etikk og etikkrefleksjon.
Informasjon til gruppeleder
Workshopen er beregnet gjennomført på 60 minutter, og fungerer best ved 8-10 deltakere, slik at alle kan delta aktivt. Den kan med fordel gjennomføres innenfor eksisterende grupperinger eller team, enten i eller utenom eksisterende møtetider.
Workshopen ledes av en gruppeleder, som kan være en leder, fagperson, etikkveileder, koordinator for selvmordsforebygging, eller andre som har erfaring med fasilitering av grupper og møteledelse. Du bør sette av 2-3 timer til forberedelse.
Forberedelse
- Praktisk: Finn tidspunkt for workshop, book møterom, skriv ut utskrifter ol.
- Metodikk: Gjør deg kjent med SME-modellen ved å gjennomføre e-læringskurs. Se evt. også ressursheftet Veileder til 6-trinnsmodellen.
- Manual: Les gjennom og gjør deg kjent med kasus, workshop-manual og støtteark. Ta kontakt dersom du ikke har mottatt disse på e-post.
- Assistent: Velg ut en person som kan notere underveis på storskjerm/ tavle (se veiledningsvideo).
