Hva er ditt neste utviklingsmål?
Det finnes mange ting du kan trene på for å bli en bedre på selvmordsforebygging, men hvor skal du begynne? Her er seks tips til hvordan du kan sette individuelle mål som utvikler deg videre.
Det finnes mange ting du kan trene på for å bli en bedre på selvmordsforebygging, men hvor skal du begynne? Her er seks tips til hvordan du kan sette individuelle mål som utvikler deg videre.
Det er en kunst å sette gode mål. Et godt mål fokuserer innsatsen og gir en klar retning. Da blir tiden mer effektivt prioritert, og læringen intensiv nok til å gjøre en forskjell. Vi kan hente inspirasjon fra målsettingsteori (Locke og Latham, 2002), som har oppsummert flere tiårs forskning på hvordan sette gode mål.
Kjenn deg selv
Start med å få oversikt over hvilke områder du vil ha mest igjen for å utvikle. Det er flere måter å få innsikt i egne terapiferdigheter. Du kan
- innhente tilbakemeldinger fra andre (pasienter, veileder, kollegaer, leder)
- analysere objektive hendelser (negative behandlingsutfall, ønskede hendelser)
- observere og reflektere over egen praksis (er atferd i tråd med teori, retningslinjer, verdigrunnlag osv.)
- benytte formelle vurderingssituasjoner (kompetansetest, simulering, videoanalyse)
Det kan være nyttig å bruke en et par uker på å øke oppmerksomhet på egen praksis. Du kan blant annet notere ned tilbakemeldinger og egne observasjoner på slutten av dagen. Se etter mønstre, og velg en gjentakende problemstilling.
Sett klare mål
Klare og konkrete mål er mer nyttige enn vage eller generelle mål. "Å kunne anvende farekriteriet i psykisk helsevernloven" er lettere å jobbe aktivt mot enn "Å vedlikeholde kompetanse i selvmordsforebygging".
Velg riktig utfordring
Målene bør være utfordrende, men oppnåelige. Et enkelt mål vil ikke motivere deg eller hjelper deg å lære noe nytt. Dersom målet er for vanskelig, blir du frustrert, overveldet og begynner å unngå ubehaget. Velg derfor mål som ligger rett utenfor det du allerede mestrer. Juster vanskelighetsgraden til utfordringen er 7-8/ 10.
Gjør det enkelt
Pass også på at målet ikke er for komplekst. Mål som er for ambisiøse kan demotivere og føre til utbrenthet. Nøkkelen er å forstå hvordan komplekse ferdigheter kan deles opp i mindre ferdigheter, og jobbe mot disse som delmål. Lag en liste av enkle ferdigheter og prioriter listen. Alle ferdigheter er ikke like viktige, så bruk Paretoprinsippet: Hvilke 20 % av ferdigheter gir minst 80 % av resultatet?
Retningslinjen for selvmordsforebygging i PHV og TSB oppgir for eksempel 20 spesifikke kompetansemål. Hver av disse er delmål av “å kunne hjelpe mennesker med selvmordsproblematikk”, og kan også brytes ytterligere ned i konkrete komponenter.
Forplikt deg
For å skape endring, må du legge inn innsatsen. Din forpliktelse for utvikling må derfor kunne stå imot andre krav på tiden din. Dette gjelder spesielt når målene er utfordrende. Sett mål som er viktige for deg, og som du har tro på at du kan oppnå. Hvis du skriver ned, eller forteller andre, hva du konkret vil gjøre og når du vil gjøre det, øker sannsynligheten for at du gjennomfører.
Søk tilbakemelding
Du trenger tilbakemelding underveis for å vite når du har nådd målet, og hva du kan endre. Som nevnt kan det være flere kilder til tilbakemelding. De kan komme fra andre, deg selv, eller fra objektive resultater. Velg en tilbakemeldingsløkke som er lett tilgjengelig og kan integreres i praksis.
Konklusjon
Individuelt tilpasset utvikling krever mer innsats enn å delta på fellesopplæringer. Men læring er en aktiv prosess. Når den grunnleggende kompetansen er på plass, er dette likevel den beste investeringen av egen tid til utvikling. Sett passe vanskelige, klare mål som er tilpasset dine behov. Bryt ned komplekse ferdigheter i mer spesifikke ferdigheter, lag en forpliktende plan for læring, og søk tilbakemelding underveis. Lykke til!
