Hva må du som behandler kunne om selvmordsforebygging?

Helsedirektoratet stiller klare forventninger til helsepersonells kompetanse i den nye retningslinjen for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I psykisk helsevern er samtalen det viktigste verktøyet for å hjelpe mennesker i selvmordskrise. Suicidalitet kan imidlertid være krevende å jobbe med, og helsepersonell trenger tilstrekkelig kunnskap, forståelse og kliniske ferdigheter til å gjøre gode vurderinger, og stå stødig i utfordrende saker.

Nasjonal retningslinje beskriver både forventninger til kompetanseinnhold og opplæringensmetodikk. Formålet er ikke at helsepersonell skal lære å predikere selvmord, men å kunne gi tilpasset og forsvarlig behandling av pasienter med selvmordsproblematikk.  

Helsedirektoratet har en sterk anbefaling av årlig opplæring og vedlikehold av ansattes kompetanse innen selvmordsforebygging (nasjonal retningslinje).

Nærmeste leder bør, i samarbeid med den enkelte ansatte, sørge for at kompetansen knyttet til selvmordsforebygging kartlegges. Opplæringen bør tilpasses den ansattes fagområde, tjenestested, rolle og funksjon. 

Helsedirektoratet skriver at nyansatte som mangler grunnleggende kunnskap om selvmordsforebygging, bør få undervisning i løpet av de første tre månedene. Dersom forsvarlighetskravet tilsier det, må opplæring skje tidligere. 

Ansatte som blir ansvarlig for øyeblikkelig-hjelp, inngår i vaktordninger eller får ansvar for pasienter i akutte kriser, bør ha kompetanse om selvmordsforebygging før de får slikt ansvar. 

Kompetansemål 

Helsedirektoratet har spesifisert 20 kompetansemål (nasjonal retningslinje). Opplæring har som formål at ansatte får forståelse og kunnskap om: 

Suicidalitet

• suicidalitet og kompleksiteten i prosessen fra selvmordstanker til -planer og handling 
• selvskading: kartlegging av funksjon, forekomst og intensjon. Når og hvordan selvskade medfører økt risiko for selvmord 
• statiske risikofaktorer og beskyttende faktorer 

Pasienters tilstand

• sammenheng mellom rusmiddelbruk og suicidalitet 
• observasjon og vurdering av pasientens atferd med tanke på følelsesmessige svingninger, rastløshet, anspenthet, angst, uro, kontaktevne, apati eller andre tegn 
• kunnskap om forholdet mellom utviklingsnivå og selvmordsatferd 
• kunnskap om skillet mellom akutt suicidalitet og gjentakende selvmordsatferd (kronisk suicidalitet) 
• kunnskap om psykotisk depresjon og andre alvorlige depresjoner 

Kommunikasjon med pasienter

• hvordan etablere trygg dialog med pasienten om selvmordstanker og -atferd 
• hvordan identifisere individuelle aktuelle vanskeligheter som medvirker til fare for selvmord 
• hvordan utforske pasientens tidligere erfaringer og opplevelse av nåværende krise 
• hvordan inkludere pasientens styrke, ressurser, omsorgspersoner og nettverk 

Tilpassede tiltak

• forebyggende tiltak som kan inngi håp, opplevelse av mening og fellesskap 
• hvordan innhente opplysninger fra og involvere foreldre eller andre med foreldreansvar, pårørende eller andre nærstående 
• hvordan ivareta barn av pasienter med selvmordstanker og -atferd (barn som pårørende) 
• hvordan utarbeide en sikkerhetsplan eller utvide innholdet i en kriseplan slik at forebygging av selvmord inngår 
• hvordan gjennomføre intervall- og kontinuerlig observasjon 
• prosedyrer etter selvmord og alvorlige selvmordsforsøk 

Ivaretakelse av kollegaer

• Hva gjør det med helsepersonell å jobbe med selvmordstruede pasienter? 
• Hvordan kan man ivareta seg selv og andre i en krevende arbeidssituasjon? 

Gjennomføring 

Undervisning, lesing, video og andre former for passiv opplæring er ikke tilstrekkelig for at helsepersonell skal tilegne seg og implementere kliniske ferdigheter. Aktive metoder som ferdighetstrening og simulering viser gjennomgående langt bedre læringsutbytte (Cook et al., 2011; Piot et al., 2020; McGaghie et al., 2011;  O’Brien et al, 2019).  

Helsedirektoratet anbefaler derfor at opplæring ikke bare består av undervisning, men også ferdighetstrening, veiledning og etisk refleksjon. Det forutsettes at ansatte får avsatt tilstrekkelig tid til å gjennomføre kompetanseaktivitetene.

Ferdighetstrening bør involvere individuell tilbakemelding og veiledning. Etisk refleksjon anbefales å ta utgangspunkt i senter for medisinsk etikk sin modell for systematisk etikkrefleksjon (Hem et al, 2017).  

Veiledningen, inkludert journalføring, kan med fordel ta form av mester-svenn-læring, der en uerfaren ansatt kan jobbe sammen med en mer erfaren kollega. Veiledning kan skje både individuelt og i gruppe, og kan være relevant for både nyansatte og erfarne spesialister.

Hvordan kan Simple hjelpe ledere og helsepersonell? 

Simple er en digital treningsplattform for selvmordsforebygging som bygger på nasjonal retningslinje og er forankret i de fire regionale helseforetakene. Innholdet er faglig kvalitetssikret i selvmordsforebyggende nettverk. 

Gjennom fire moduler med digital ferdighetstrening og lokale fysiske samlinger, får behandlere og miljøpersonell blant annet:

• Ferdighetstrening i klinikknære problemstillinger og kasus. 
• Kartlegging av kompetanse før og etter gjennomført opplæring, med individuell tilbakemelding på alle kompetansemål. 
• Trening på journalføring 
• Systematisk innføring i nasjonal retningslinje. 
• Workshop med etisk refleksjon etter Senter for Medisinsk Etikk-modellen.
• Workshop med rollespill for øving av sentrale terapiferdigheter. 
• Workshop med faglig fordypning 
• Workshop med simulering av oppfølgingen etter et suicid. 
• Dokumentasjon av gjennomført opplæring i tråd med nasjonal retningslinje. 

Simple blir tilgjengelig for alle ansatte i PHV, TSB og PHBU nasjonalt. Første modul lanseres i november 2024, med påfølgende moduler i februar, mai og august 2025. Meld deg opp gjennom simple.no.