Hvordan lage effektive og engasjerende pasientkasus? (2/7)
Hva kjennetegner et godt kasus?
Et godt kasus simulerer en situasjon man kan møte i praksis, hvor man må anvende relevant kunnskap til den konkrete situasjonen. Dersom man har den forventede forkunnskapen, vil kasuset inneholde all informasjon som er nødvendig for å gjøre en klinisk vurdering og beslutte tiltak. Kasuset skal teste en bestemt kompetanse, slik at det er vanskelig å løse uten å kjenne teorien.
Et godt kasus leverer på faglighet, pedagogikk og formidlingsevne. Dersom kasuset ikke leverer på det faglige, vil det oppleves irrelevant eller uten substans. Dersom kasuset ikke leverer på det pedagogiske planet, vil det enten ikke engasjere (for lett/ for vanskelig/ ikke relevant), med tilsvarende svak læringseffekt. Uten god språklig formidlingsevne mister leseren oppmerksomhet på de pedagogiske aktivitetene.
Kjernen i ethvert kasus er en realistisk situasjon fra klinikken hvor helsepersonells faglige kompetanse må anvendes for å få et godt utfall. Kasuset må derfor bygge på både klinisk erfaring for å identifisere kjente problemstillinger, og klinisk ekspertise for å identifisere relevante faktorer, en velbegrunnet klinisk vurdering, og evidensbaserte tiltak.
Kasus er et pedagogisk verktøy for å øke klinisk kompetanse, og må derfor ha et klart pedagogisk formål og bruke effektive og evidensbaserte metoder for læring. Formålet vil være læringsmålene det skal formidle. Kasusformen er i seg selv et effektivt pedagogisk virkemiddel, ved å tvinge helsepersonell til å resonnere, vurdere og beslutte tiltak. Den største læringseffekten oppnås når kasuset engasjerer helsepersonell både kognitivt og emosjonelt, f.eks. hvis de tenker "Oi! Tenk hvis jeg hadde stått i dette. Hva hadde jeg gjort?". I tillegg er det viktig at vanskelighetsgraden er rett utenfor leserens kompetanse.
Godt språk er usynlig når det fungerer, men distraherende når teksten ikke treffer. Kasuset må være "to the point", med nødvendig og tilstrekkelig informasjon for å formidle læringsmålene. I Simple har vi prioritert å holde kasusene relativt korte for å redusere lesetid. Det medfører at unødvendige skildringer og pasientopplysninger må kuttes. Språket må også være tilpasset til målgruppen, og bør være nært et godt skrevet journalnotat. Unngå unødvendig sjargong og faguttrykk som bare enkelte yrkesgrupper bruker og forstår.
Se del 3, del 4, del 5 og del 6 for eksempler. I del 3 går vi gjennom hvordan man kan velge et kasus som formidler de viktigste læringspunktene til den riktige målgruppen.
