Hvordan lage effektive og engasjerende pasientkasus? (3/7)
Kasus del 3: Hvilke situasjoner egner seg som kasus?
Ved å tydeliggjøre kasusets formål kan man forenkle arbeidet betydelig. Formålet dikterer hvilken situasjon som skal beskrives, hvilke problemstillinger som skal løses, hvilken informasjon som er nødvendig, og hva som er utenfor omfanget. Er formålet primært å formidle kunnskap innen bestemte læringsmål, eller er det å illustrere hvordan en konkret situasjon kan løses?
Det er mye arbeid å utarbeide et kasus, så det er også viktig å prioritere kasus med størst poteniale for kompetanseheving på læringsmålene med størst effekt på suicidalitet og pasientutfall. Hva finnes fra før i Simple, og hvor er det størst behov for å fylle kompetansehull?
Ett kasus kan ofte formidle mye kunnskap og dekke flere læringsmål, men situasjonen må være egnet til å illustrere de aktuelle læringsmålene. I tillegg er det viktig at situasjonen oppleves relevant og realistisk av målgruppen.
Det kan være nyttig å drøfte med kollegaer hva som er relevante utfordringer før arbeidet starter. Start enten med å definere læringsmål for kasuset, eller ta utgangspunkt i en vanlig, utfordrende situasjon.
- Hva må helsepersonell å kunne for å være effektive på
selvmordsforebygging?
- Hva gjør mange feil?
- Hva får nyansatte allerede opplæring i?
- Hva er vanlige tema i veiledning?
- Hvilke handlinger har vært prioritert inn i prosedyrer og maler?
- Hva har vært læringspunkter eller tema i tilsynssaker etter tidligere
suicid?
- Hvilke av kompetansekravene i nasjonale retningslinjer er mest
utfordrende å konkretisere?
- Hvilke situasjoner skaper ofte utfordringer?
- Hva gjør situasjonen utfordrende?
- Hvordan kjenner man igjen situasjonen?
- Hvordan løser man situasjonen?
Velg en spesifikk målgruppe, skriv for denne og skriv gjerne målgruppen inn i kasuset ("Du er en nyutdannet sykepleier, og møter Kari på akuttposten"). Ved å være klar på hvem som vil ha mest utbytte av kasuset vil det være lettere å legge riktige forutsetninger og vanskelighetsgrad inn i kasuset.
Helsepersonell skal ha forståelse og kunnskap om:
- "observasjon og vurdering av pasientens atferd med tanke på
følelsesmessige svingninger, rastløshet, anspenthet, angst, uro,
kontaktevne, apati eller andre tegn."
- "kunnskap om psykotisk depresjon og andre alvorlige depresjoner"
Pasienter med psykotisk depresjon er underdiagnostisert og har en betydelig forhøyet selvmordsrisiko, med tydelig behov for behandlings-, beskyttelses- og sikringstiltak. Helsepersonell må kjenne igjen symptomene på psykotisk depresjon, diagnostisere dette korrekt og sette inn tilstrekkelige beskyttelsestiltak. Vurderingene gjøres primært av leger og psykologer. Vaktsituasjon kan være spesielt krevende fordi legen er alene som behandler, og må kunne fange opp og videreformidle egne observasjoner til bakvakt. Det er imidlertid også relevant for miljøpersonale, som også er sentrale i å kartlegge og identifisere symptomer på psykotisk depresjon.
En vanlig situasjon er at en pasient presenterer med depresjonssymptomer og en uro som kan misforstås som angst. Selv om de avkrefter selvmordstanker og -planer, er det viktig å vurdere suicidalitet og den kliniske tilstanden basert på observasjoner og komparentopplysninger. Psykotisk depresjon krever som oftest døgnrammer og medikamentell behandling.
Når vi nå har definert hva kasuset skal formidle, er vi klar til å starte på selve kasusteksten i del 4.
