Hvordan lage effektive og engasjerende pasientkasus? (5/7)
Hvordan lage kasus som trener opp kompetanse på kartlegging, vurdering og tiltak?
I Simple løses kasus gjennom en serie flervalgsoppgaver som bygger på hverandre. En flervalgsoppgave består av et spørsmål, fire svaralternativer og forklaring. Dersom det refereres til forskning (retningslinje, oversiktsartikkel eller gode enkeltstudier), lenkes det til artikkelen direkte i teksten. Ett eller flere alternativer kan være korrekt. De fire alternativene kan bli presentert i tilfeldig rekkefølge.
Svaralternativene bør utformes relativt likt mellom seg i språk, stil og lengde, slik at man må forstå substansen i spørsmålet for å svare riktig. For eksempel blir det for enkelt hvis ett alternativ er betydelig lengre enn de andre tre, eller hvis noen av alternativene er svært bastante mens andre er mer forsiktig vitenskapelig formulert. Lengden på forklaringsteksten bør være maks 200 ord.
Oppgavene skal dekke hovedkategoriene kartlegging, vurdering og tiltak, og tre til fem oppgaver er vanligvis tilstrekkelig til å dekke læringsmålene.
Kartlegging
Kartleggingsoppgaven(e) tester evnen til å forstå hva som er spesielt viktig informasjon i kasuset. Unngå oppgaver som bare tester hukommelsen. Bruk heller oppgaven som grunnlag til å legge grunnlaget for vurderingsoppgavene.
a. Pasienten er frivillig innlagt.
b. Pasienten svarer ikke relevant på spørsmål og svarer usammenhengende.
c. Pasienten er motorisk urolig, han vandrer frem og tilbake.
d. Pasienten kan være ambivalent, ettersom han tidligere på dagen ønsket
innleggelse, men nå vil skrives ut.
Riktig svar: b, c og d
Forklaring: Når pasientens tilstand skal vurderes, og pasienten ikke svarer relevant på spørsmål, bør vi observere og vurdere ut fra atferd. At pasienten ikke kan svare på spørsmål og ikke tale sammenhengende er tegn til mulige tankeforstyrrelser. Motorisk uro, med desorganisert vandring frem og tilbake er tegn på agitasjon og på mulig psykotisk atferd.
Vurdering
Vurderingsoppgavene tester evnen til å forstå og vurdere pasientens tilstand og behov. Det kan noen ganger være hensiktsmessig med flere vurderingsoppgaver for å dekke både de store linjene (f.eks. pasientens tilstand, om det er indikasjoner på suicidalitet) og mer spesifikk dybdeforståelse (f.eks. hvordan de samme faktorene både kan fungere som risiko- og beskyttende faktorer, avhengig av situasjonen).
a. Pasienten er ikke i stand til å gjennomføre samtalen.
b. Pasientens tilstand har ført til at han ikke kan gi uttrykk for det han
tenker.
c. Pasienten er frivillig innlagt og behøver ikke prate med vakthavende før
han reiser hjem.
d. Pasienten kan ikke svare på spørsmål. Da bør andre observasjoner
vektlegges mer.
Riktig svar: a, b og d
Forklaring: Når en pasient plutselig velger å skrive seg ut, må pasienten vurderes i forkant. I dette tilfellet klarer ikke pasienten å gjennomføre en samtale fordi tilstanden er vesentlig endret fra hvordan han ellers fungerer. En pasient som vil skrive seg ut, men som ikke kan samarbeide om samtale bør vurderes ekstra grundig.
Tiltak
Tiltaksoppgavene tester evnen til å sette inn adekvate tiltak, basert på den kliniske vurderingen. Det er mulig å legge inn premisser i spørsmålet for å tydeliggjøre hva tiltakene skal baseres på.
a. Stabilisering, med fokus på å sikre tilstrekkelig søvn.
b. Oppstart av medikamentell behandling med antipsykotika,
antidepressiva og evt. beroligende eller hypnotika til natten.
c. Kontinuerlig tilsyn
d. Ingen utgang: Pasienten kan ikke forlate døgnposten og må holdes
tilbake.
Riktig svar: a, b, d
Forklaring: Pasienten må i første omgang stabiliseres, og trenger ro, skjerming og trygging gjennom natten. Miljøpersonale bør de neste dagene ha fokus på basale behov som søvn, ernæring, trygge relasjoner og aktivitet. Pasienten kan tilbys beroligende medikasjon for uro og søvn, og bør behandles med kombinert antidepressiva og antipsykotika.
Det er ikke tilstrekkelig indikasjon for akutt suicidalitet under innleggelse til å sette inn kontinuerlig tilsyn gjennom natten, og døgnposten har nok heller ikke rammer til dette. Det er ikke grunn til å tro at pasienten har tilgang til farlige selvmordsmetoder på rommet. Pasienten bør ses til frem til han faller til ro, og kan deretter observeres som normalt gjennom natten. Pasienten kan ikke forlate døgnposten, og må eventuelt holdes tilbake etter Helsepersonelloven § 7.
Nå når vi har laget oppgaver å trene på, er det på tide å skru opp vanskelighetsgraden, og trene på journalskriving i del 6.
