Hvordan lage effektive og engasjerende pasientkasus? (7/7)
Kasuset er skrevet. Hva nå?
På slutten av kasuset oppsummeres de viktigste punktene. Her kan man også reflektere mer overordnet over kasuset, knytte det til praksis, lenke til relevant litteratur osv.
Du har nå møtt Arne, en mann på 53 år som ble innlagt på DPS for depresjon og angst. Pårørende beskriver vesentlig atferdsendring og tiltakende uro den siste tiden. Arne møter vakthavende lege på natten fordi han ønsker å reise hjem, selv om han la seg frivillig inn tidligere samme dag.
Arne mener selv han ikke trenger å være innlagt, men kan ikke gjøre rede på hvorfor han vil skrives ut. Han benekter suicidale tanker/ -planer og psykose. Dette står imidlertid i kontrast til en rekke observasjoner fra miljøpersonale og lege som tyder på motorisk uro, tankeforstyrrelser, desorganisert psykotisk atferd og agitasjon. Dette er en vesentlig endring fra hans normaltilstand, og en endring fra tidligere på dagen.
Når pasientens tilstand skal vurderes, og pasienten ikke svarer relevant på spørsmål, bør vi observere og vurdere ut fra atferd og komparentopplysninger. At pasienten ikke kan svare på spørsmål og ikke tale sammenhengende er tegn til tankeforstyrrelser. Motorisk uro, med desorganisert vandring frem og tilbake er tegn til desorganisert psykotisk atferd eller agitasjon.
Pasienten vurderes som alvorlig deprimert, psykotisk og ikke samtykkekompetent. Det er indikasjon for innleggelse med tvungen observasjon (Psykisk helsevernloven § 3-2) dersom frivillig behandling ikke lar seg gjennomføre. Pasienten med alvorlig depresjon og psykotiske symptomer kan benekte suicidale tanker. En pasient som fremstår psykotisk og som ikke kan samarbeide om samtale bør ikke skrives ut, og ikke reise hjem uten plan/oppfølging.
Gratulerer! Da er førsteutkastet ferdig.
Kasusene i Simple kan nå opptil 20.000 helsepersonell på tvers av psykisk helsevern for voksne (PHV), tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) og psykisk helsevern for barn og unge (PHBU). Hvis hver av disse bruker 15 minutt på kasuset, tilsvarer det 5.000 arbeidstimer, eller rundt 2.500.000 kr. Læringsutbyttet fra opplæringen avgjør om dette er en god investering eller ikke.
Kasus og oppgaver i Simple må derfor holde høy faglig, pedagogisk og språklig kvalitet før de publiseres, og det er verdt å gå noen runder ekstra med innspill og revisjoner før det rulles ut.
Neste steg er en redaksjonell gjennomgang, for å kvalitetssikre form, språk, pedagogikk ol.
Deretter går kasuset til faglig kvalitetssikring (fagfellevurdering) og innspill gjennom de selvmordsforebyggende nettverkene. Du får deretter tilbake dokumentet med kommentarer, og gjør nødvendige endringer.
Redaksjonen går gjennom siste gang, og publiserer kasuset på simple.no. Når det er publisert får helsepersonell i PHV, TSB og PHBU tilgang til kasuset gjennom Simple.
