Seks problemstillinger om suicidalitet, som behandlere bør kunne hjelpe barn og unge med
For å hjelpe barn og unge med selvmordsproblematikk må forståelse og tiltak tilpasses barnets utviklingsnivå, og omsorgsbasen vil som oftest en viktig del av løsningen. Her er seks aktuelle problemstillinger som behandlere i psykisk helsevern for barn og unge bør mestre.
Å tilpasse poliklinisk undersøkelse og tiltak av suicidalitet til barnets alder, i samarbeid med foreldre
Markus er en ni år gammel gutt som ble henvist til BUP av fastlegen etter at foreldrene uttrykte bekymring for suicidalitet. De har lagt merke til at han har vært mer stille og nedstemt de siste ukene, har hatt problemer med å sovne, og unngått venner. Han har begynt å snakke om døden og stilt spørsmål om hva som ville skje hvis han var borte, noe som gjør foreldrene bekymret for at han kan være i fare for selvmord. Under samtalen på BUP uttrykker Markus følelser av ensomhet og at ingen bryr seg om ham, selv om mor forsøker å forsikre ham om det motsatte. Han har tenkt mye på døden, men klarer ikke forklare hvorfor han føler seg så trist.
Å gjennomføre alderstilpasset vurdering av et barn over 10 år i samarbeid med foreldre, der foreldre er uenige om problemstilling og tiltak
Thea er en elleve år gammel jente som har begynt å trekke seg tilbake, uttrykke selvmordstanker, og kutte seg overfladisk på armen. Hennes foreldre tok henne til fastlegen, som henviste henne til en poliklinikk for psykisk helsevern etter å ha observert flere symptomer som søvnforstyrrelser, irritabilitet, trøtthet, og redusert appetitt. Thea føler seg overveldet og sier hun kutter seg for å håndtere tanker og følelser. Moren mener at Thea går gjennom en naturlig fase i puberteten, mens faren er alvorlig bekymret.
Å håndtere suicidalitet hos ungdom med minoritetsstatus der foreldre er kritisk til hjelp
Ailo, en 14 år gammel samisk gutt, er henvist til BUP etter å ha uttrykt selvmordstanker etter en slåsskamp på skolen. Han føler seg utenfor både hjemme og på skolen, og opplever konflikter mellom sin samiske identitet og ønsket om å passe inn blant andre ungdommer. Foreldrene vil løse problemet innad i familien. Alene med behandler, åpner Ailo opp om mobbing og trakassering på grunn av sin samiske bakgrunn, særlig knyttet til episoder på fotballbanen som har blitt delt på sosiale medier. Ailo føler seg ensom og uten tilhørighet, og har tilbakevendende tanker om døden.
Å håndtere suicidalitet og selvskading i en poliklinisk setting der pasient avviser hjelp og omsorgspersoner, men fremdeles ikke er helserettslig myndig
Arya, en 14 år gammel jente som bor i fosterhjem, ble akutt-henvist til BUP etter å ha uttrykt selvmordstanker og selvskading. Hun har daglig kuttet seg selv, og selv om hun ikke har konkrete selvmordsplaner, har hun samlet piller og uttrykker tilbakevendende selvmordstanker. Arya har liten tillit til fosterforeldre, barnevernet og terapeuten, og fremstår sint og avvisende. Hun føler seg misforstått og tom, og mener livet hennes er uten verdi.
Å håndtere suicidalitet i en ambulant setting, der foreldrefungering må understøttes, og pasienten viser tegn på personlighetsproblematikk, men er helserettslig myndig
Leah, en 16 år gammel jente, oppsøkes av ambulante tjenester etter å ha uttrykt selvmordsplaner til sin polikliniske behandler. Hun beskriver en overveldende følelse av fangenskap i selvdestruktive tanker, med impulser om å skade seg selv eller hoppe foran en buss. Leah har hatt en utrygg oppvekst, inkludert seksuelle overgrep, foreldrekonflikter, og alkoholproblemer hos far. Hun har tidligere skadet seg selv og har hatt flere episoder med selvmordstanker, spesielt etter konflikter i hjemmet og på skolen. Leah har slitt med skolefravær og risikerer å ikke få avgangskarakterer, noe som stresser henne. Hun har én nær venninne, som er bekymret for Leah, men føler seg mer som en miljøkontakt enn en venn.
Å håndtere akutt suicidalitet i en døgnsetting, uten foreldre som støtte, hvor suicidalitet virker vedvarende, og knyttet til kognitiv fungering
Martin, en 16-åring med en langvarig historie med depresjon og angst, er innlagt på en akuttdøgnpost etter flere selvmordsforsøk. Hans siste forsøk, hvor faren forhindret ham i å hoppe ut av et vindu, førte til tvungen observasjon. Martin uttrykker et sterkt og vedvarende ønske om å dø, og har vanskeligheter med å kommunisere sine følelser og tanker omkring dette. På avdelingen viser han sterk uro, særlig når han opplever å bli satt grenser for, og snakker ofte om selvmord, noe som fører til skjerming fra andre pasienter. Hans far, som tidligere har vært innlagt med ham, er emosjonelt utslitt og ønsker en pause fra å passe på Martin.
Alle kasus og bilder er fiktive. Kasusene er utarbeidet med utgangspunkt i nasjonal retningslinje for selvmordsforebygging i psykisk helsevern og TSB.
